Strukturreformen: Spenninger mellom reformmål

I strukturmeldingen fra 2015 er det oppført fem reformmål.  – Kvaliteten på høyere utdanning blir imidlertid sett på som den viktigste reformgrunnen, forteller forskningsleder ved NIFU Nicoline Frølich.

Fem år har gått siden «Konsentrasjon for kvalitet — Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» ble lagt frem og godkjent i statsråd i april 2015.

Utdanningsreformen var begynnelsen på en omorganisering av høyere utdanning i retning av færre, men større institusjoner. Målet har vært femdelt:

  • høy kvalitet i utdanning og forskning
  • robuste fagmiljø som kan hevde seg på et høyt internasjonalt nivå
  • god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet
  • regional utvikling
  • effektiv ressursbruk

I et nytt notat analyserer forskere fra NIFU og Universitetet i Bergen hvordan målene knyttet til reformen ble til, formulert og tolket. Hvilke aktører var sentrale i prosessen? Hva slags implikasjoner har dette hatt på fusjonsprosessene? Notatet er en del av den forskningsbaserte evalueringen av strukturreformen som ledes av NIFU.

– Reformen har visse spenninger mellom de uttalte reformmålene, forteller Nicoline Frølich ved NIFU.

I stortingsmeldingen fra 2015 er det oppført flere reformmål, men kvaliteten på høyere utdanning blir sett på som den viktigste reformgrunnen.

Et sentralt kjennetegn er imidlertid ikke reformens grunnleggende politikk, men snarere hvordan den ble fremmet og i hvilken grad de involverte høyere utdanningsinstitusjonene ble inkludert i utformingen av detaljene i fusjonsprosessene.

Strukturreformen har ikke vært en frittstående politisk prosess, men har klare forbindelser til tidligere policy-initiativ som SAK og SAKS, Stjernøutvalgets forslag fra 2008, Kvalitetsreformen i 2003, og tilbake til Høgskolereformen i 1994. Slik sett kan politikken bak reformen beskrives som en modning av fusjoner som politisk løsning.

Prosessen med å formulere reformmålene samt reforminstrumenter har vært en dialogpreget prosess, men  den har vært asymmetrisk.

NIFU Innsikt 2021:1

For mer informasjon, kontakt
Nicoline Frølich, forskningsleder, høyere utdanning

nicoline.frolich@nifu.no

960 94 037/906 70 039

Martina Vukasovic, førsteamanuensis, Institutt for Administrasjon og Organisasjonsteori, Universitetet i Bergen

martina.vukasovic@uib.no

47 55 58 84 47

Forrige

Paper lagt frem på SCANCOR/Harvard seminar